Anekdote: Alfred og samekofta

Folket i Lia var samer, og både Petter og begge konene hans, Anna og Gunnhilde var etterkommere av svenske samer som gav opp nomadelivet og slo seg til i Troms som nyryddre og bønder. De kom på slutten av 1700-tallet.

Flere har spurt hvorfor de ikke hadde samiske navn. Og det kan enkelt forklares med at norske myndigheter kun tillot personer med norske navn å kjøpe jord, så de fleste samene tok norske navn.

De snakket samisk, jeg kan huske at onkel Fritjof og mamma snakket et språk jeg ikke forstod, spesielt når de ville snakke om noe som vi barn ikke skulle høre. Først senere har jeg forstått at det var samisk de snakket.

Ingen snakket om at vi var samer – i Norge var samer sterkt diskriminert fram til langt ut på 1970-tallet, så den samiske bakgrunn ble en ting man holdt skjult.

Av Petters generasjon kan man se at kvinnene fortsatt bar klær med samiske mønstere, men ingen av Petters barn hadde kofter. Det eneste unntaket er onkel Alfred. Han var utdannet kokk og i en periode på slutten av 60-tallet tok han seg jobb som kokk på hotellet i Kautokeino. Der skaffet han seg ei vakker Kautokeino-kofte, kanskje den peneste av alle de forskjellige samekoftene. Han fortalte meg en gang at det var den lokale kjæresten som hadde gitt han kofta i gave, men om det er sant eller ikke kan man ikke vite, Alfred var en spøkefugl og fortalte mange historier, ikke alle like sanne.

Kofta etter Alfred ligger fortsatt i Lia, og sist jeg var der ville jeg se om den passet meg. Dessverre gjorde den ikke det, Alfred var nok noen størrelser mindre enn meg, selv om han var kokk

#alfred #anekdote #samer #samekofte