Anekdote - Jørn og seilaks

Rettelse: Da jeg først skrev historien sa jeg at historien handlet om Jan Gunnar, men i ettertid har jeg fått vite at det var broren Jørn som likte seilaks, og jeg har derfor rettet teksten.

I dag får man kjøpt røykelaks overalt. I tidligere tider var dette en dyr delikatesse som ikke alle hadde tilgang på. Vår familie hadde fiskerett i Grasmyrskogvannet (og elva). Her gikk det opp laks, og onkel Ottar var en habil laksefisker, så familien hadde god tilgang på laks, både fersk og røyket.

De som ikke hadde lett tilgang på røykelaks kjøpte ofte en erstatningsvare, noe som heter seilaks. Dette er seifilet som er tilsatt fargestoff for å bli rød som laksen. Det ble solgt nedlagt i olje, på hermetikkbokser, lik sardinbokser. I dag kan du kjøpe det på glass, som bildet viser. Det var regnet som en billigvariant av skikkelig laks.

Onkel Arne tok med seg familen og flyttet til Ny Ålesund på Svalbard. Sønnen Jørn var da en liten gutt. På Svalbard var det tydeligvis ikke tilgang på røykelaks, så der spiste de seilaks.

En sommer etter at de kom tilbake fra Svalbard, fikk Jørn servert ei brødskive med ekte røykelaks, fisket og røkt av onkel Ottar. På spørsmål om han likte røykelaksen, svarer guttungen: «Det er nesten like godt som seilaks»

#Jan #anekdote #Svalbard #Jørn